To kunsthaller i Grenland viser Ingrid Torvunds videoverk, tusjmalerier og skulpturer i en utstilling som gir ekko av en overraskende klar og tydelig kunstnerisk stemme.
Kunsthall Grenland i Porsgrunn og Spriten Kunsthall i Skien har gått sammen om å vise bredden av Ingrid Torvunds kunstproduksjon i en stor todelt separatutstilling. Torvund gikk ut fra Kunstakademiet i 2012, og deltok samme år på Avgangsutstillingen ved Kunstnernes hus med filmen Magic Blood Machine. Denne vises nå i Kunsthall Grenland, mens det nye videoverket med samme tittel som utstillingen, When I Go Out I Bleed Magic, vises på Spriten. I Forbindelse med utstillingen er det også utgitt en bok med samlede tegninger fra 2011-2013.
De to filmene introduserer publikum for en eventyrlig verden hvor naturen i Telemark utgjør bakteppet. Skikkelser i hjemmelagde kostymer og spesialbygde kulisser etablerer en scenografi som gir en gjennomgående dyster og mørk stemning. Fantasidyr utfolder seg blant hedenske og religiøse symboler og konstruksjoner. En suggerende og ofte intens musikk er spekket med lydeffekter som underbygger det visuelle. Begge filmene er solide og gjennomarbeidet, men When I Go Out I Bleed Magic har en hakket tydeligere estetikk enn filmen fra 2012.
På Spriten har Torvund laget en installasjon for visning av filmen. For å finne lerretet må man gå inn i et mørkt avlukke som tar deg inn i kunstnerens univers. En sublim verden undertegnede gjenkjenner fra Hannaleena Heiskas malerier og videoverk. Den finske kunstneren bruker også fabeldyr og symboler i sitt kunstnerskap, og har som Torvund referanser til tunge musikksjangre. På samme måte som Heiska søker Torvund på flere sett tilbake i tid, men fundamenterer tilnærmingen i nye og populærkulturelle referanser som sammenfiltres med historiske.
Selve filmen er tredelt, og scenene utspiller seg henholdsvis i skog, ved vann og i fjell. Vi følger først en skikkelse kledd i en hvit kappe med fargerike broderier som beveger seg i skogen. Det mystiske og litt bisarre narrativet, med symbolske skulpturer laget av kvister og et slags hellig sted i skogen, leder tankene til tv- serien True detective, med den samme uhyggelige atmosfæren.
Neste sekvens er filmet ved vannkanten og viser en skikkelse i en gullfarget romvesendrakt som holder en meditasjonsseanse med krystaller i et fargerikt telt. Tilslutt møter betrakteren en nøkkeninspirert skikkelse som samler glasskuler til et lysende orgel i fjellet.
I Kunsthall Grenland vises, i tillegg til filmen fra 2012, kostymer og rekvisitter fra begge filmene, samt skulptur og bilder utført i akrylmaling og flytende tusj. Uttrykket er egenartet og alt henger sammen i en tydelig kontekst. Eventyrlandskapet fra bildene er det samme som oppleves i filmene, de mytiske dyreskikkelsene er avbildet både i bilder, i skulpturform og på film. Symbolene går igjen i alle verk, og er også risset inn i en gammel benk som har fått plass i kunsthallen.
Et annet gjennomgående trekk er det skjulte ansiktet. I filmene er det tydelig at det befinner seg et menneske bak masken eller under kappen, i flere av maleriene vender skikkelsen seg bort fra betrakteren, mens i andre er ansiktet kun markert som et mørkt og tomt felt.
Koblingen til det tradisjonelle Telemark er utført på en subtil måte. Fargerike broderier gir assosiasjoner til bunadssøm, skikkelser i bildene bærer strikkede kofter, referanser til naturen og den rike fortellertradisjonen settes sammen med kristen og hedensk symbolikk.
Tusjmaleriene er sirlig utført med rike detaljer, klare farger og vakre bakgrunner. På mange sett innehar maleriene mer substans enn tegningene i boken som i større grad oppleves som avansert drodling.
Torvunds verk har ikke et tydelig budskap, og kunstneren sier selv om sitt arbeid: “Jeg blir inspirert av vår menneskelige trang til å skape en mytologi, et system av det kaoset som eksisterer mellom natur og kultur. Mine filmer svever mellom planlagt fiksjon og dokumentasjon av performance». Historiene i filmene følger ikke en klassisk fortellende linje, men scenene oppleves som fragmenter av noe som føles relevant, et gåtefullt univers man ønsker å følge videre.
Når man får to kunsthaller til disposisjon i sin første store separatutstilling blir forventningene høye. I dette tilfellet innfris de til det fulle, og vel så det. Å ha en såpass definert og unik stemme i et relativt nytt kunstnerskap er bemerkelsesverdig, men gjør også at forventningene høynes ytterligere med tanke på videre produksjon.
Utstillingen står fra 24.januar til 8.mars.
http://www.kunstforum.as/